tanker fra smauet

Fuktig helg

2006-12-11T08:51:00.000+01:00

Dette var visst julehelga mi i år: Julebord på lørdag og kirkekonsert på søndag. Julebordet var - som tidligere nevnt - ikke helt vellykka, og det spørs vel om konserten var helt topp også? Bortskjemt, det er det jeg er blitt, bortskjemt!

Da vi kom hjem i går oppdaget vi lekkasje i taket. Den bekymra samboeren min fikk mer å bekymre seg over, enda det faktisk ikke er så mye annet å gjøre enn å vente på håndverker. Når man ikke er handyman sjøl så må man overlate sånt til andre, er min mening. Han la plastikk over terrassen, der det antageligvis kommer fra, og så la vi aviser og fat under vannnedfallet i stua ("Akkurat som hos Donald"), og avventer hjelp seinere i dag. Det er sånn det er når man har et gammelt hus, det er sprekker både her og der.

På torsdag blir det nye vannmengder her i Bergen ...

Julebord

2006-12-10T11:58:00.000+01:00

Julebord betyr to forskjellige ting på Vestlandet og Østlandet. På Østlandet, der jeg kommer fra, betyr julebord en generell fest rundt juletider, ofte koblet en arbeidsplass eller studiegruppe. Det er på den festen man spiser julemat, enten det er en tallerken med pinnekjøtt eller ribbe eller lutefisk eller noe annet tradisjonelt.
Men på Vestlandet derimot betyr julebord et bord med julemat der man velger fra det som tilbys fra den restauranten eller privat festen.

Siden jeg er østlending og alltid pleide å spise svineribbe så er det min tradisjon. Men siden pinnekjøtt - den vestlandske tradisjonen - er så mye bedre - har jeg de siste årene konvertert til dét. I år vil det bli haugevis med selskaper der jeg får sjansen til å spise pinnekjøtt, så på Wesselstuen i Bergen i går valgte jeg svineribbe. Som blei servert av enda en sur, serviceuvennlig bergenser (hvorfor er Bergen fylt opp av folk som går inn for å gi dårlig service!), på kalde tallerkner og nesten kald mat.
Da jeg ba om vann sa kelneren at jeg måtte vente, hun "hadde det ikke i lomma" (sic!). Så kom hun med ett glass vann enda vi var tre rundt bordet, så jeg ba om to glass med vann til. Da hun ikke kom med det gikk jeg bort til disken og ba en annen kelner om det. Da kom hun med de to glassen ... Derfor står det så mange vannglass på bordet.
Mer om denne kelneren: Vi hadde bestilt dessert samtidig med julemiddagen, og hun kom da også og spurte om vi ville ha kaffe.
- Ja takk, svarte vi.
Men kom desserten? Nei da! Da sambo spurte etter den ba hun om forståelse for at det var mye å gjøre på kjøkkenet. Og hentet skjeer og desserten - det var så opplagt at hun hadde glemt det.

Men sambo sier at dette er typisk for Wesselstuen, kelnerne er kjente for å være råe der. Vel, jeg sier bare: Neste gang skal vi være tidligere ute og bestille julebord på Holbergstuen.

Driks? Glem det!

Forbrukslørdag

2006-12-09T16:44:00.000+01:00

Vi har vært og handlet i dag! Jeg trengte en ny arbeidsplass, og nå som loftet er ferdig (det vil si, snekkeren kommer i januar og skal lage bokhyller her og der, men det kommer jeg tilbake til) så kan vi begynne å plassere litt møbler. Sambo er veldig for å bo seg inn så det har tatt sin tid. Men vi har altså vært på bolia.com og handlet stolen, skrivebordet og skuffesystemet under bordet. I tillegg til et glassbord som skal stå foran sofaen ute på selve loftsrommet.
Jeg ønsker nemlig å ha arbeidsplassen ute i gangen på loftet, og der har vi - for å si det mildt - vært noe uenige her i huset. Jeg mener der er en fin måte å utnytte et rom som ellers ikke kunne brukes til så mye pga. skråtaket, mens sambo mente det kunne vært oppbevaringsområde. Men det ville være misbruk av et ellers finst rom, var min mening. Så jeg har fått gjennomslag for å snekre bokhyller fra gulv til tak, sette inn godt lys og nå altså, at det skal være min arbeidsplass.
- Stakkars deg hvis du ikke bruker dette rommet, sa han.
Men det virker faktisk som han også er fornøyd med at det kan utnyttes litt bedre. Vi har tross alt enda et rom på loftet som vi i dag bruker til oppbevaring.

Vi skal få det kjørt hjem i slutten av januar og da har forhåpentligvis snekkeren allerede vært her og snekra seg ut igjen. Kryss fingrene ;)

Samlemani

2006-12-08T14:27:00.000+01:00

Som alle har jeg mine samlinger. Blant annet tallerkner, fat, boller og annet nips - fra en tid tilbake. Jeg samler ikke på en spesiell serie som noen gjør, eller på noen spesiell tidsperiode, men jeg merker jo at jeg liker alt fra 1930-tallet og fram til 1970-tallet. Med andre ord, ganske altetende.

Det det går i er i de norske fabrikkene Figgjo, Stavanger Flint og Egersund, og det svenske Rörstrand. Av og til er jeg heldig og kommer over noe på et loppis, men de siste fem-seks årene har det jo tatt helt av og sånne merker går direkte til bruktbutikkene som opererer i en helt annen prisklasse enn jeg er interessert i å betale. Samle ja, men bare hvis det er et funn ;)

Denne fant jeg sammen med dametallerkenen, men begge har etter hvert gått i stykker. Så selv om jeg vanligvis bruker av samlinga mi kan jeg ikke gjøre det lenger med denne. Den er fra Stavanger Flint.

Dette er et ekte funn. Jeg var på Brukthuset her i Bergen for å kjøpe en julekakeboks for et par uker siden. Og kom over denne tallerkenen, fra Rörstrand, og heter Fiesta. 40 kr betalte jeg for kakeboks og tallerken ...Jeg skal tilbake ved anledning og se hva de har.

Dette er også et funn, men et noe dyrere ett. Det er en venninne som solgte meg noen saker da hun skulle flytte ut fra huset til mora. Denne er fra Egersund, og jeg bruker den mest til salater. Den er svært vakker, og i god stand.

Denne er også svært vakker, men den er ikke min. Den er sambos sin. Det er ildfast form fra Rörstrand, Picknick. Den er også i god stand, og jeg bruker den mest til ris.

Dette er det andre fatet jeg kjøpte av venninna mi da hun flytta ut fra mora. Den heter Flamingo og er fra Stavanger Flint. Den er veldig 1970-tallet syns jeg. Jeg liker både mønsteret og fargene veldig godt.

Dette er ingen antikvitet, dette er en moderne bolle fra vårt årtusen. Men den er vakker, den óg.

Dette fatet har litt 1970-1980-tallet, og jeg husker den fra mitt eget hjem fra min tidlige ungdom. Men den er i god stand, og den er fin å servere middagsmat på.

Dette er hva jeg mener med antikvitet, selv om jeg ikke er sikker på at det er det. Det står bare Made in Norway under, og den er ikke i særlig god stand. Det beste er fargen. Og så likte jeg veldig godt refleksen som jeg fant i den, 1970?

Enda et funn, Safari fra Rörstrand. Faktisk fra et loppemarked. Også i veldig god stand, og jeg bruker den nesten daglig til frokosttallerken.

Enda et bilde av Einsteins tårn

2006-12-05T23:43:00.000+01:00

Jeg har vært i Berlin tidligere, til og med i Potsdam (som ligger en drøy times tid med tog utenfor), men jeg fikk ikke sett Einsteins tårn. Og det var så vidt denne gangen også. Vaktene i vitenskapsparken lurte oss trill rundt, det var på slutten av dagen og orket vi å gå enda lenger? Jo, dette var sjansen til å se tårnet som jeg hadde drømt om siden slutten av 80-tallet. Vi var to par som lette og lette, og som endelig fant det. Jeg lurer på om de andre også hadde hjertebank som jeg hadde?

Det fins ikke et eneste hus, tror jeg, som er så spesielt som dette, og som skuller seg sånn ut. Kunne det ikke vært plassert på en galakse lang, langt unna? Kunne det ikke vært hentet rett ut fra Star Wars?

Og så fotogent som det er. Det var liksom ikke noe vanskelig å ta gode bilder av det, enten jeg var helt oppi eller langt unna.

Andre tanker

2006-12-04T10:40:00.000+01:00

Oppdaget plutselig at jeg fikk lyst til å begynne å skrive om noe helt annet i pinneblåggen min. Og det går jo ikke an. Så da fikk jeg en god anledning til å lage enda en blågg.
Egentlig er det synd med blogspot.com at de ikke har pages sånn som blogsome.com og enkelte andre blogger. Da kunne jeg hatt forskjellig tema i en og samme blågg i stedet for at jeg må opprette en ny en hver gang behovet melder seg.

Men så er det jo litt koselig også da ...

Enda et bilde fra Berlin. Sambo og jeg som leker Kissing around the World.

Moderne ariktektur i Berlin og Potsdam

2006-12-03T14:51:00.000+01:00

Mora mi har kjøpt hus i Spania. Skulle jeg noensinne komme i besittelse av så mye penger at jeg kunne kjøpe hus eller leilighet i utlandet skulle det være i Berlin. Egentlig er det London og Göteborg som er mine yndlingsbyer, men Berlin er byen jeg kunne tenke meg å bli gammel i. Her for eksempel.
Den eneste ulempen jeg kan se er at de ikke snakker spansk der ;)

Bildet til venstre er fra Potsdam, Einstein-tårnet. Det ble tegnet av den meget ekspresjonistiske arkitekten Erich Mendelsohn i 1919-1921. Altså lenge etter at Einstein var kommet på sin relativitetsteori. Men som vi alle veit sleit han med den resten av livet, Einstein altså.

Bildet er fra den like vakre Olympiastadion, også den litt utenfor Berlin. Det var her negeren Jesse Owens løp først til mål til Hitlers store frustrasjon, og det er her det var fotball-VM sommeren 2006.
Heldigvis fungerer det offentlige kommunikasjonsnettet fantastisk bra i denne byen, og det er superbillig. Det å forflytte seg rundt betyr ikke masse venting og flere ulemper enn fordeler. Som i enkelte andre byer som jeg ikke skal nevne navnet på her ... Så det å komme seg rundt med t-bane, tog, trikk og buss, enten det er i det store Berlin-sentrum eller nærliggende område er helt uproblematisk.

Dette er en avdeling på Universitetet i Berlin, Vitenskap for sosial forskning. Det er tegnet av James Stirling og MJ Wilford, og ferdigstilt i 1990. Stirling er forøvrig samme arkitekt som tegnet Clore Gallery i London.

Vi prøvde å få komme inn og se oss rundt, men vakta i døra fortalte oss strengt at så lenge vi ikke hadde noe der å gjøre så kunne vi ikke komme inn. Som det å se seg rundt ikke er en legitim syssel?!
Bygget vekket en engasjert diskusjon i familien vår: Sambo mente det så ut som en offentlig toalett, jeg syntes det er noe av det spenstigste som er laget av moderne arkitektur.

Den farlige ensomheten

2006-12-02T14:21:00.000+01:00

Noen mener blågging er den ultimate ensomheten. Andre, gjerne vi som blågger, mener det er en legitim uttrykksform på linje med ... artikler i blader og aviser, kronikker, noveller, dikt i samling.

Men selv om vi forsvarer dette, oss blåggerne, så dras vi nok i forskjellige retninger om hvor legitimt det er. For kjenner vi likevel ikke et lite stikk av ensomhet? Kjenner vi ikke at vi får lyst på kommentarer, på dialog, på at noen skal oppdage oss og vi skal bli hørt?

De beste blåggene er de mest sannferdige og de minst sannferdige. De jeg tror på kommer fra hjertet, og de jeg gjennomskuer som ljug & fanteri.

Brett fra et loppis

2006-12-01T11:10:00.000+01:00

Med dette leketøyet, MosaicMaker, har jeg brukt bilder jeg har på flickr.com, og ut kom dette resultatet. Jeg må det varmeste også få anbefale de andre verktøyene de har også.
Bildene er manipulert i PhotoShop først, med litt forskjellige filtre.

Bildene er tatt av et brett jeg kjøpte på et loppemarked for noen år siden. Det er en av de veldig få tingene som ble funnet verdig å bli med fra huset til hybelen, og videre til neste hus. Når jeg ser det i dag er det fargene jeg legger merke til, men da jeg kjøpte det var det plantene.